Opp til gleder, opp til sorger

Solen stiger opp, biler raser forbi. Lukten av eksos og dis runger i gatene. Et sted der borte sitter en fugl og synger. Den synger for deg. Du reiser deg motvillig opp av sengen og tvinger deg inn på det kalde gulvet dekket av grå og hvite fliser. Speilbildet skremmer deg, det er hvitt som snøen. Posene er dype og grå."Kan jeg ikke sove litt lenger?"

 Koppen fylles opp av varm, sterk og herlig kaffi. Du kan kjenne samba og sand fra stranden i Rio de Janiro. Du ser for deg Herman Friele ved det tomme bordet. Han smiler varmt til deg. Han har et fint smil. 

Idet du tar på deg skoene kommer du på at de skulle ha trengt en puss. Shit au. Det får gå. Den svarte dressjakken kastes raskt over skuldrene, og det bærer ut av leiligheten som nå er fyllt av den gode morgensolen. Fort ned trappen, forbi postkassen og et lite smil til den gamle fruen i 6B. Der ute venter mylderet, et hav av mennesker som skal i alle tenkelige retninger. Noen skal samme vei som deg, andre går til høyre, noen til venstre. Solen skinner over de høye bygningene, du skulle tatt med solbriller.

I dag blir en fin dag.