Invictus

Mitt ultimate favoritt dikt gjennom tidene er skrevet av den viktorianske dikteren William Ernest Henley. Forbildet mitt, Nelson Mandela, brukte dette diktet da han var innsatt som fange ved Robben Island som følge av hans arbeid for menneskerettigheter i Sør- Afrika.  Han satt på den lille cella i 18 år, og var fengslet i totalt 27 år. I 1993 ble han tildelt Nobels fredspris i Oslo sammen med Sør Afrikas daværende president, Frederik Willem der Klerk. 


Du lurer kanskje på hvorfor jeg deler et engelsk dikt, i en blogg som skal være preget av norsk-faget. Jeg kan forsvare dette med at diktet er et eksempel på hvordan engelsk påvirker hverdagen og språket vårt, der vi i dag har tilgang til ikke bare norske dikt og tekster, men fra alle krinker og kroker på kloden vår.


Jeg finner støtte, trøst og inspirasjon i dette diktet, håper det også faller i smak hos deg. Ps. For å øke effekten av diktet, se filmen "Invictus", produsert av Clint Eastwood og Morgan Freeman i rollen som Nelson Mandela.  Vel gjennomført og rørende film. 

Out of the night that covers me, 

black as the Pit from pole to pole, 

I thank whatever gods may be

For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance

I have not winced nor cried aloud. 

Under the bludgeonings of chance

My head is bloody, but unbowed. 

Beyond this place of wrath and tears

Looms but the Horror of the shade. 

And yet, the menace of the years

Finds, and shall find, me unanfraid. 

It matters not how strait the gate, 

How charged with punishments the scroll. 

I am the master of my fate:

I am the captain of my soul. 

William Ernest Henley ( 1849-1903)

- Katharina

Hvordan står det til med Norsken?

Norge idag- fremdeles grønne, frodige fjorder, høye fjell, kalde vinterdager, solfulle sommerdager og våte høstdager. Vonde ting skjer. Landet går videre. Bilene kjører, flyene flyr, dyrene leter etter mat, mennesker handler, politikere krangler og jeg sitter her og skriver. 

Norge er i en slik situasjon at vi nærmest har nådd fase 5 i den demografiske overgangen. Det vil si, vi er kommet langt. Og vi har det godt. Industrialisering, ytringsfrihet og globalisering er ordene som i stor grad påvirker hverdagen vår. I like stor grad påvirker ordene «Facebook» og «Twitter» oss, trolig uten at vi selv er klar over det. Teknologiens tidsalder kaller de det.

Innimellom alt dette kommer språket vårt. Norsk. Debatten som aldri vil se lyset i tunnelen. Hva gjør disse fenomenene med språket vårt?

Det kan telles på hånden de mennesker her til lands som aldri har rørt en datamaskin og opplevd herligheten internett. Dette betyr at stort sett hele Norges befolkning er på nett, og det så å si hver dag. Også store deler av menneskene utenfor våre landegrenser er på nett.  Det vil si at det finnes millioner av mennesker som hver dag surfer rundt på nettet. Internett blir derfor verdens største møteplass. For deg som leser dette er det nok heller ingen overraskelse at Facebook er den største pådriveren for at mennesker kan møtes over nett. Du er trolig selv en hyppig bruker av nettsiden, kanskje er den også en viktig del av livet ditt. Slik er det for meg, i likhet med de 600 millioner andre individene som jeg enda ikke har lagt til som venn.

Men, hva over alle Norges fylker og riker kan Facebook ha å gjøre med norsk?

Det har seg nemlig slik at språket vårt blir påvirket fra utallige mange sider. Deriblant Facebook. Anglifiseringen, altså økningen av engelsk i dagligtalen vår, er en av disse sidene. Gjennom de mange nettsidene vi hver dag stikker innom møter vi språket til de te-drikkende menneskene på andre siden av det oljerike Norskehavet. Selvsagt er det ikke bare internett som bringer med seg engelsken, også gjennom musikken og tv-programmer kommer engelsken snikende inn. Du sier ikke lenger Faen, men slenger på med en fuck eller shit. Ikke er det avslappende lenger heller, i dag er det bare chill. Kanskje du til og med opplever å tenke på engelsk, eller at du kommer på det engelske ordet istedenfor det norsk. I know I have.

Når en chatter på de mange møteplassene omkring på nettet, bruker en ofte forkortelser. Min lille hjerne blir oppriktig imponert over hvordan disse menneskene hele tiden kommer med nye, kreative forkortelser for både ord, uttrykk og handlinger. En håndordbok burde lages fortere enn svint. Elns. 

Det er lett å forstå hvorfor forkortelser er blitt tatt i bruk. Hvorfor bruke mange tastetrykk på et ord som kan skrivers med et par lette touch. Også er det slik at chat eller meldinger er mindre høytidelige enn når vi skriver seriøse, voksne tekster i aviser, skoleoppgaver, blogginnlegg, CV-er eller takkekort. På våre smarttelefoner er det og selvsagt kolossalt mye nettere å trykke på tre søte små bokstaver istedenfor ti tunge og kompliserte. Spesielt om du er på farten. Ikke sjokkerende heller er det slik at ungdom er de beste på dette systemet. Ofc. Altså får ordene våre en annen form enn det den norske ordboken tilsier. Det denne skrivemåten så gjør med språket vårt, er at vi glemmer de opprinnelige ordene og at vår evne i rettskrivning gradvis synker. Og dette kjære leser, ergrer norsklærere seg over. Gjør dem en tjeneste, skill mellom Facebook-chatt, SMS og skolerelaterte saker. Kanskje du sparer en oppsigelse eller to, vi har tross alt få nok lærere som det er i landet.

Dagens samfunn er og slik at vi hele tiden får innskudd fra mennesker med annen kulturell, religiøs og språklig bakgrunn enn oss. Jeg mener mye av bagasjen de har tatt med seg er positiv for oss, nye innskudd er bra. Godta det eller ei. Vi er et flerkulturelt samfunn. I kofferten sin har de også tatt med seg sitt opprinnelige språk. Takket være dette har blant annet kebabnorsk sett sitt lys. I dag finner du kebabnorsk overalt, ikke bare utenfor kebabsjappen. Både etniske nordmenn og opphavsmennene er flittige brukere dette mat-påvirkede språket. For, hvem liker vel ikke kebab?

Det norske språkrådet frykter at språket vårt en gang vil dø ut. Forsvinne. Ikke mer troll, kjærleik, fjord, onomatopoetikon og fylkestrafikksikkerhetsutvalgssekretariatslederfunksjonene.  Syndebukkene er som nevnt internett, globalisering og anglifisering. Men slapp av, det er ikke bare din feil. Det norske samfunnet, eller regjeringen, ønsker også at vi skal være et flerkulturelt samfunn som skal kunne kommunisere med mennesker over hele kloden. Vi lærer språk på skolen som aldri før, og de fleste ungdommer her til lands kan kalle seg flerspråklig. Jeg kan skriver under der, med norsk, engelsk og tysk i blodet.

Jeg tenker at dette overhodet ikke er negativt. Vi kan både være så norske at vi spiser kvikklunsj og rømmegrøt til magene våre sprekker, går på ski hver søndag og feirer 17.mai iført bunad mens vi leser et dikt på nynorsk, og spise kebab mens vi deltar på feiring av ramadan, chatter med en gammel venn fra USA og svinger oss til tysk tekno eller svensk danseband. Jeg er av den oppfatning av at norsk vil overleve. Stayin alive. Røynda vil ikkje ta knekken på oss. 

             - Katharina

Heffalomp på nye eventyr

Begynnelsen


Denne bloggen skal da brukes til å informere det norske blogg-folk, om skolerelaterte saker med hovedfokus på norsk faget. Jeg har ikke store intensjoner om at noen andre enn læreren min skal lese denne, men om du gjør det, er du litt snill. Kanskje du og lærer noe, kanskje ikke.

Sees, Katharina.